(Russkaya Psovaya Borzaya)

Generell omtale:

Borzoien – som tidligere ble kalt russisk mynde – ser ut som høydepunktet av forfinet eleganse, men ble i mange hundre år brukt av de russiske adelsmenn til jakt på ulv, rev og hare. Adelsmennene, med tsaren i spissen, ville ha skjønnhet kombinert med styrke og mot. Kraftfulle, muskuløse og effektive jakthunder – kledd i silkemyk pels, med edle, vakre hoder. Bare aristokratiet var tillat å eie en borzoi, de ble ikke solgt – men gitt bort som høyt verdsatte gaver. Den vestlige verden fikk tidlig øynene opp for de fremmedartede hundene fra tsarens rike, og allerede i slutten av forrige århundre fantes det en del borzoier blant annet i England. De første kom nettopp som gaver.

Helt frem til 1917 ble det drevet oppdrett og jakt med borzoi. Ikke minst storfyrste Nikolai, tsarens onkel, gjorde sitt kennelnavn Perchino til et symbol på kvalitet som ennå lever. Jakten de russiske adelsmenn drev, er blitt legendariske. Den var fargerik og overdådig: Med jegere kled i matchende uniformer, ridende på flotte hester og med to til tre borzoier i bånd ved siden. Hundre borzoier kunne delta på en jakt. Dette er blant annet beskrevet av Leo Tolstoy i ”Krig og Fred”

Etter revolusjonen, da aristokratiet og alt som minnet om det ble ødelagt, også hundene – levde borzoien videre i Vest-Europa og USA. De to første borzoiene i Norge ble importert i 1914.

For mer å lese gå til den offisielle siden for Borzoi i Norge

Rasestandard:

Opprinnelsesland/hjemland: Russland

Helhetsinntrykk: Aristokratisk helhetsinntrykk. Stor, slank, samtidig robust, en aning langstrakt i kroppen. Tisper vanligvis noe lengre enn hannhunder. Kraftig, men ikke grov benstamme. Ganske flate knokler. Tørr muskulatur, velutviklet, spesielt lårene, men ikke fremtredende. Legges stor vekt på harmonisk kropp og bevegelser.

Viktige proposjoner:
• Mankehøyden hos hannhunder lik eller bare litt mer enn høyden fra krysset til bakken, hos tisper er disse to høyder like.
• Mankehøyden noe mindre enn kroppslengden.
• Brystdybden ca halvparten av mankehøyden.
• Snuten like lang eller litt lengre enn skallen.

Atferd/temperament: Rolig og avbalansert. Viser sterk jaktlyst ved syn av vilt. Skarpt syn, kan se meget langt. Meget hurtig reaksjonsevne.

Hode: Tørt, langt, smalt og aristokratisk sett både ovenfra eller fra siden. I profil danner skallen og snutepartiets overlinje en lang, lett konveks linje, da linjen fra øyebrynsbuene mot den godt markerte nakkeknølen er rett eller lett skrånende. Hodet så elegant og tørt at de største blodårene er synlige under huden.

Skalle: Smal, avlang og oval sett ovenfra, nesten flat sett i profil.

Stopp: Meget svakt markert

Nesebrusk: Sort. Stor, bevegelig, meget fremtredende i forhold til underkjeven.

Snuteparti: Langt, utfylt i hele lengden. Lett hvelvet nær nesebrusken. Snutelengden fra stopp til snutepiss er lik eller noe lengre enn skallen.

Kjever/tenner: Kraftig underkjeve. Kraftige hvite tenner. Komplett tannsett. Saksebitt eller tangbitt.

Øyne: Store, uttrykksfulle. Mørk nøttebrune eller nøttebrune. Meget lett fremtredende, mandelformete, skråstilte. Sort øyelokksrand.

Ører: Små, tynne, bevegelige. Ansatt over øyenhøyde, plassert langt bak mot nakken. I hvile peker de bakover (rosenører) og berører nesten hverandre eller ligger tett langs nakken. Når oppmerksom bæres de høyere og til sidene eller forover, noen ganger reises ett eller begge ører som hos en hest.

Hals: Lang, tørr, muskuløs med flate sider. Lett nakkebue, bæres aldri høyt.

Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Tørre, muskuløse, helt rette og parallelle sett forfra. Markavstanden lik eller noe mer enn halve mankehøyden.

Skulder: Lang og skråstilt.

Overarm: Moderat skråstilt. Lengden en aning lengre enn skulderbladet. Godt markert skulderledd.

Albue: Godt tilliggende.

Underarm: Tørr, lang, ovalt tverrsnitt. Smal sett forfra, bred sett fra siden.

Mellomhånd: Lett skråstilt.

Poter: Senete. Smale og ovale (harepoter). Hvelvede, godt sluttede. Lange kraftige klør som berører bakken.

Kropp: 
Manke: Ikke markert.

Rygg: Bred, muskuløs, spenstig. Danner sammen med lenden og krysset en bue med høyeste punktet foran midten av lenden, mest uttalt hos hannhunder.

Lend: Langt, tydelig, moderat bred, muskuløs.

Kryss: Langt, bredt, lett fallende. Bredden mellom hoftebena minst 8 cm.

Bryst: Ovalt, ikke smalt, men ikke bredere enn krysset. Dypt, velutviklet i lengden, rommelig, rekker nesten til albuene. Flatere ved skuldrene, men gradvis bredere mot de bakre ribben, som er korte. Lange ribben, lett markerte. Lett markert forbryst.

Underlinje/buk: Godt opptrukket, underlinjen brått opptrukket mot buken.

Hale: Lavt ansatt, tynn. Båret i form av en sabel eller sigd. Lang, dratt mellom bakbena skal den nå opp til øvre hoftebenskam. Godt behåret med rikelig beheng. I naturlig stående hengende nedover, under bevegelse løftes den, men ikke over rygglinjens forlengelse

Baklemmer:
Helheltsinntrykk: Rette, parallelle sett bakfra, noe mer bredstilte enn forbena. Alle ledd velvinklete. I stående skal en tenkt loddrett linje fra sittebensknuten passere foran haseleddet og mellomfoten.

Lår: Meget muskuløse, lange, skråstilte.

Underlår: Lange, muskuløse, skråstilte

Mellomfot: Ikke lang, nesten loddrett.

Poter: Som forpotene.

Bevegelser: Utrettelige, meget smidige og fjærende. Rasetypisk med utvidet trav. Under jakt en særdeles hurtig galopp med store sprang.

Hud: Smidig, elastisk.

Pels:
Hårlag: Silkeaktig, bløt og smidig, bølget eller med korte krøller, men aldri små tette krøller. Kort, tettliggende og satengaktig (tung silke) på hodet, ørene og bena. På kroppen ganske lang og bølget, på skuldrene og krysset danner pelsen fine krøller. Kortere pels på brystkassen og lårene. Pelsen som danner frynser, ”bukser” og halebeheng er lengre. Pelsen på halsen
er fyldig og rikelig.

Farge: Alle fargekombinasjoner, men aldri kombinasjoner med blått eller brunt (sjokolade), eller nyanser av disse farger. Alle farger ensfarget eller tegninger på hvit bunn. Frynser, ”bukser” eller halebeheng er betydelig lysere enn bunnfargen. Ved sorte hårspisser er sort maske typisk.

Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Hannhunder: 75-85 cm – Tisper: 68-78 cm
Hos hannhunder er mankehøyden lik eller knapt mer enn høyden ved krysset. Hos tisper er disse høyder like. Hunder over maks høyde aksepteres dersom der er velbyggede.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen, spesielt:
Bitt: Små, ødelagte tenner, unormalt plasserte. Mangel av en P2 (P1 og M3 regnes ikke)
Farger: Flekker av samme nyanse som grunnfargen.

Grove feil:
Helhet:
-Grov helhet, kort brystkasse
-Tung, grov benstamme, runde knokler
Hode:
-Mykt vev (hodet ikke tørt). Stump snute
-Meget markert stopp
-Meget markerte kinnbensbuer
-Ikke utpreget nakkeknøl
-Dyptliggende øyne, lyse eller gule øyne, skråstilte øyne, synlig blinkhinne
-Tykke, grove ører med avrundet tupp
Tenner:
-Mangel av en P3, en P4 (underkjeve), en M1 (overkjeve), en M2
Hals:
-Løs halshud ved strupen
Kropp:
-Svak eller rett rygg hos hannhunder
-Krysset meget smalt
-Hulbrystet eller tønneformet brystkasse
-Hengende buklinje, ikke tilstrekkelig opptrukket
Hale:
-Grov. Hengende under bevegelse
Forben:
-For steil skulder
-Inn- eller utoverdreide albuer
-Runde knokler
-Koder over
-Svak mellomhånd
Bakben:
-Overvinklete eller for steile
-Kuhaset eller hjulbent
Poter:
-Brede, runde, kattepoter, flate, sprikende tær
Pels:
-På kroppen flekker av andre nyanser enn bunnfargen

Diskvalifiserende feil:
-Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
-Alle avvikelser fra saksebitt (over- eller underbitt), skjev kjeve, mangel av en fortann, en hjørnetann, P4 (overkjeve) eller M1 (underkjeve), mangel av totalt mer enn 4 tenner. Underkjevens hjørnetenner ansatt unormalt slik at de går opp i/berører overkjeven
-Glassøyne
-Korketrekkerhale, haleknekk, kupert eller delvis kupert
-Brun eller sjokoladefarget, blå.
-Aggressiv eller meget sky.

OBS! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.
Norsk Kennel Klub, 20. oktober 2008