(Chihuahueño)

Generell omtale: Chihuahuaen regnes som verdens minste hund, og kommer fra staten Chihuahua i Mexico. Rasen er flere hundre år gammel, og ble holdt av indianere i Mexico, og blitt bragt til Europa av conquistadorene (de europeiske oppdagerne). Den første chihuahuaen kom til Norge på 1960-tallet. Rasen finnes som kort- og langhåret. Den korthårede chihuahuaen er den originale. Langhårede chihuahuaer er nå mer populære i Norge enn korthårede, mens i USA er det motsatt.

Selv om hunden er liten, har den stor selvtillit, og kan være tøff. Den knytter seg sterkt til eieren sin, og er ofte reservert mot fremmede. Den trenger å få være sammen med folk og andre dyr allerede fra valpestadiet slik at den blir godt sosialisert. Hvis ikke, kan den ha en tendens til å bli overbeskyttende overfor eieren sin og dominant overfor andre.

Rasestandard:

Opprinnelsesland/hjemland: Mexico

Helhetsinntrykk: Kompakt kroppsbygning. Meget viktig er det epleformede
hodet og at den middels lange halen bæres meget høyt, enten bøyet eller formet som en halvsirkel med spissen pekende ned mot lenden.

Viktige proposjoner: Kroppslengden en aning lengre enn mankehøyden. Ønskelig med en nesten kvadratisk kroppsform, spesielt hos hannhunder. Tisper tillatt med en noe lengre kropp.

Atferd/temperament: Kvikk, våken, livlig og meget modig.

Hode: 
Skalle: Eplerundt hode (meget rasetypiskt).

Stopp: Meget markert, dypt og bredt på grunn av den hvelvede pannens overgang til snutepartiet.

Ansiktsregion:
Nesebrusk: Alle farger tillatt.

Snuteparti: Neseryggen moderat kort, peker svakt oppover. Sett fra siden er snutepartiet kort og rett, bredt ved ansatsen og smalner mot snutespissen.

Lepper: Tynne og tettsluttende.

Kjever/tenner: Sakse- eller tangbitt.

Kinn: Moderat utviklet, meget tørre

Øyne: Store, runde, meget uttrykksfulle, helt mørke. Ikke utstående. Lyse øyne tillatt, men ikke ønskelig.

Ører: Store, opprettstående, godt åpne, tydelig brede ved basen og gradvis avsmalnende mot den lett rundete øretuppen. I hvile bæres ørene lett ut til siden og danner en vinkel på 45°.

Hals: Lett buet nakkelinje. Middels lang, kraftigere hos hannhunder enn hos tisper, uten løs halshud. Hos den langhårede varianten er det meget ønskelig med en krave av lengre pels.

Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Rette og av god lengde. Sett forfra danner forbena sammen med albuene en rett linje. Rette sett fra siden.

Skulder: Tørr, moderat muskuløs. God vinkel mellom skulderblad og overarm.

Albue: Sterk og godt tilliggende til kroppen, som gir frie bevegelser.

Mellomhånd: Svakt skråstilt, sterk og fjærende.

Poter: Meget små og ovale med godt adskilte, men ikke sprikende tær (hverken hare- eller kattepoter). Spesielt godt hvelvede og moderat lange klør. Tredeputene godt utviklet og meget elastiske.

Kropp: Kompakt og velbygget.

Overlinje: Rett.

Manke: Lite markert.

Rygg: Kort og stram.

Lend: Meget muskuløs.

Kryss: Bredt og kraftig, nesten flatt eller lett fallende.

Bryst: Bredt og dypt, godt hvelvede ribben. Sett forfra rommelig, men ikke overdrevent. Rekker til albuen sett fra siden. Ikke tønneformet.

Underlinje/buk: Godt opptrukket. Lite opptrukket buk tillatt, men ikke ønskelig.

Hale: Høyt ansatt, virker flat, middels lang. Bred ved ansatsen og gradvis avsmalnende mot spissen. Haleføringen meget karakteristisk for rasen: under bevegelse enten båret høyt i en bue eller i en avrundet halvsirkel med spissen pekende mot lenden. Dette gir kroppen balanse. Skal aldri bæres mellom bakbena eller krøllet under rygglinjens forlengelse. Pelsen på halen i henhold til hårlag og kroppspels. Hos den langhårete variant dannes det fane. I hvile bæres halen hengende med en lett krok.

Baklemmer:
Helheltsinntrykk: Muskuløse med lange knokler. Loddrette og parallelle. Velvinklete og i harmoni med vinklingen i fronten.

Knær: Velvinklete.

Haser: Velvinklete. Korte med godt utviklet akillessener. Sett bakfra rette og parallelle med god bredde.

Poter: Sporer fjernes, bortsett fra i land hvor det er forbudt. Sporer ikke ønskelig.

Bevegelser: Lange, fjærende, energiske og aktive med god lengde og fraspark. Bakbena sett bakfra nesten parallelle slik at fotavtrykk av bakbena passer direkte i avtrykk fra forbena. Ved øket hastighet har bena tendens til å samles under kroppens midtlinje (snoring). Bevegelsene frie og fjærende uten synlig anstrengelse, hodet skal bæres stolt og med fast rygglinje.

Hud: Myk og elastisk over hele kroppen.

Pels:
Hårlag: To hårlagsvarianter:
Korthåret: Kort, ligger tett til kroppen. Dersom underull er pelsen noe lengre; tynn pels på strupe og buk godtas; noe lengre på hals og hale; kort på hode og ører. Pelsen glinsende og myk. Hårløse hunder tolereres ikke

Langhåret: Fin og silkeaktig, rett eller lett bølget. For tykk underull ikke ønskelig. Pelsen lengre og danner beheng på ørene, hals, på baksiden av for- og bakben, poter og hale. Hunder med lang hengende pels ikke akseptert.

Farge: Alle farger i alle sjatteringer og kombinasjoner tillatt, bortsett fra merle.

Størrelse og vekt: Kun vekt vurderes, ikke høyde.
Vekt: Ideal: Mellom 1,5 og 3 kg.
Vekt mellom 500 g og 1,5 kg aksepteres.
Under 500 g og over 3 kg skal diskvalifiseres.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er og effekten på hundens helse og velferd.
– Spisse ører.
– Kort hals.
– Svai rygg eller karpelend. Lang kropp.
– Korte lemmer.
– Utvridde albuer.
– Trang bak.
– Smalt bryst, flate ribben.
– Avfallende kryss.
– Hale: Gal plassering. Kort eller vridd.
– Tannmangel, doble tenner, deformerte kjever.

Grove feil:
– Smal skalle.
– Små, dyptliggende eller utstående øyne.
– Lang snute.
– Over- eller underbitt.
– Ustabile kneledd (lukserende patella).

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
– Aggressiv eller meget engstelig.
– Utypiske eller ekstremt elegante: For edelt hode, lang hals, slank kropp, lange lemmer, elegante, lette, langkroppet.
– Hunder med åpen fontanell.
– Deformerte kjever.
– Langhåret variant: For lang, fin og bølgende pels.
– Korthåret variant: Hårløse flekker.
– Hengende eller korte ører.
– Manglende hale.
– Ekstremt lang kropp.
– Merle farge
– Over 3 kg og under 500 gram

OBS! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
* ifølge norsk lov er fjerning av sporer ikke tillatt.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.
Norsk Kennel Klub, 01.02.2011