(Galgo Español)

Generell omtale:
Spansk galgo er en gammel mynderase som trolig kom til Den iberiske halvøy med maurerne på 800-tallet. Opphavet er således trolig sloughi og podenco (ibizahund), men på 1800-tallet har også greyhound blitt krysset inn.
Den har sin opprinnelse i de hetsjagende hundene som fulgte kelterne på sine vandringer over Europa. Galgo betyr mynde på spansk og man antar at rasens opprinnelige navn var «gallernes hund».

Rasen brukes fortsatt  til hetsjakt på småvilt i Spania. Den er meget rask og bruker både syn og nese når den jakter. I Norge er det forbudt med hetsjakt, men Lure Coursing er jaktprøveform for mynder . Spansk Galgo er også en ypperlig søk- og spor hund.

For mer å lese gå til den offisielle siden for Spansk Galgo i Norge

Rasestandard:

Opprinnelsesland/hjemland: Spania

Helhetsinntrykk: Mynde med god størrelse, middels lang og smal. Kraftig benstamme, langt og smalt hode, stort lungevolum, sterkt opptrukket buklinje, meget lang hale. Paralelle og muskuløse bakben. Fin og kort pels, eller hard og middels lang.

Viktige proposjoner: Middels lange linjer, noe lengre enn høy. Funksjonell harmoni ønskes i både stående og i bevegelse. Snute:skalle = 6:5.

Atferd/temperament: Rolig og til dels reservert, men energisk og livlig under jakt.

Hode: I proporsjon til resten av kroppen. Langt, tørt og magert. Skallens og snutens linjer er divergerende. Sett ovenfra danner skallen og snuten en meget lang og jevn linje, med en lang og smal snute.

Skalle: Ganske smal og lett konveks sett i profil, lengre enn bred. Pannefuren godt markert i den første 2/3 del av skallen, øyenbrynsbuene og nakkeknølen bare antydet.

Stopp: I en svak hellning, bare ganske lett antydet.

Ansiktsregion:
Nesebrusk: Sort, liten og fuktig.

Snuteparti: Langt, lett konveks sett i profil, med en smal lett buet neserygg.

Lepper: Meget stramme. Smale, tette og mørke lepperender. Overleppen dekker såvidt underleppen. Ikke markert leppefold.

Kjever/tenner: Hvite, sunne og kraftige. Saksebitt. Velutviklede hjørnetenner. Alle premolarer tilstede. Ganen samme farge som leppene med kraftig markerte riller.

Øyne: Små, skråstilte, mandelformede. Helst mørkt hasselnøttfargede. Utrykket rolig, mykt og reservert. Tettsluttende, fine og mørke øyenlokksrender.

Ører: Brede ved basen, trekantede, tykkere i øverste tredjedel, finere og tynnere mot den rundede tuppen. Høyt ansatte. Når oppmerksom halvt stående til siden med brettet tupp, i hvile rosenører, tett inntil skallen. Trukket forover rekker de nesten til munnviken.

Hals: Lang, oval i tverrsnitt, flat, slank, sterk og smidig. Smal ved hodeansatsen, bredere mot brystkassen. Lett nakkebue. Undersiden nærmest rett med en lett bue midt på.

Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Helt parallelle, fine, og rette. Kort og fin mellomhånd. Harepoter.

Skulder: Tørr, kort og skråstilt. Skulderbladet tydeligere kortere enn overarmen. Vinkel skulder-overarm 110°.

Overarm: Lang, lenger enn skulderbladet, meget muskuløs. Vinkel over-underarm 130°.

Albue: Frie albuer som ligger ganske tett inntil kroppen.

Underarm: Meget lang, rett og parallell. God benstamme med godt markerte sener. Velutviklet øvre tredepute.

Mellomhånd: Lett skråstilt, fin og kort.

Poter: Harepoter. Tær godt sluttede og hvelvede, lange og kraftige. Tredeputer harde og velutviklede. Moderat utviklet hud mellom tærne, velutviklede klør.

Kropp: Rektangulær, kraftig og smidig, gir inntrykk av å være robust, bevegelig og hurtig. Brystkassen godt utviklet, underlinjen godt opptrukket.

Overlinje: Lett nedsenking av ryggen og lett hvelving av lenden. Gir inntrykk av stor elastisitet og fleksibilitet.

Manke: Lett markert.

Rygg: Rett, lang og muskuløs.

Lend: Langt, kraftig, ikke utpreget bred og med en hvelvet overlinje. Kompakt og lang muskulatur, gir inntrykk av elastisitet og fart. Høyden over lendens midtpunkt kan overstige mankehøyden.

Kryss: Langt, kraftig og fallende. Hellingen mot horisontalplanet overstiger 45°

Bryst: Ikke spesielt bredt, men kraftig. Dypt, men rekker ikke til albuene, meget langt mot de bakre ribber. Markert brystbenspiss.

Underlinje/buk: Flate ribber med god bredde mellom ribbene. Meget tydelige og markerte ribben. Brystdybden noe mer enn halve mankehøyden. Godt opptrukket buklinje. Korte flanker, tørre og velutviklede.

Hale: Kraftig ved roten, lavt ansatt. Gradvis avsmalnende til en fin spiss. Smidig og meget lang, rekker godt under haseleddet. I hvile bæres den i en bue til siden og med en uttalt krok i spissen. Meget rasetypisk føres halen mellom bakbena med en avsluttende krok som nesten berører bakken foran bakbena.

Baklemmer:
Helheltsinntrykk: Kraftige, godt markert benstruktur, lange og velutviklede muskler. Helt rette og parallelle med korrekt vinkling. Godt markerte haser, korte og rette. Harepoter med hvelvede tær. Bakbeina gir inntrykk av kraft og hurtighet.

Lår: Meget kraftig, langt, muskuløst og spenstig. Så vertikalt stilt som mulig. Sett bakfra en meget markert muskulatur. Bredt, flatt og kraftig, lengden 3/4 av underlåret. Hofte-lårvinkel 110°.

Underlår: Meget lange og godt markerte, fin benstamme. Øvre del muskuløs, avtar nedover med tydelige årer og sener. Vinkel lår-underlår 30°.

Haser: Vel markerte med tydelig og markerte og velutviklede akillessener. Vinkelen er større en 140°

Mellomfot: Fin, kort og rett.

Poter: Harepoter. Tær sluttede og hvelvede, lange og kraftige. Tredeputer harde og velutviklede. Moderat utviklet hud mellom tærne, velutviklede klør.

Bevegelser: Galopp er den naturlige bevegelsesform. I trav lang steglengde lavt over bakken, elastisk og kraftfullt. Ingen tendens til passgang.

Hud: Tettsittende, kraftig og smidig, rosa. Mørke slimhinner.

Pels:
Hårlag: Tett, meget fint, kort, glatt over hele kroppen. Noe lengre bak på lårene. Halvlang strihåret: Mer hard, og pelslengden kan variere, men alltid jevnt over hele kroppen. Tendens til skjegg og barter, øyenbryn og hårtopp.

Farge: Alle farger tillatt. Følgende farger anses som mest typiske i rekkefølge: Fawn og mer eller mindre mørk brindle, godt pigmenterte; sort; flekket med sort, mørk og lys; brent kastanje; kanelfarget; gul; rød; hvit; med hvite markeringer eller flekket.

Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Hannhunder 62-70 cm – Tisper 60-68 cm. +2 cm tillatt ved perfekte proposjoner.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
– For dårlig utmeislet og bred skalle.
– Rett neserygg. Snipete snute.
– Manglende premolarer. Tangbitt.
– Noe kort hale som ikke rekker langt nok nedenfor haseleddet.

Grove feil:
– Kraftig hode.
– Altfor bred skalle sammen med snipete snute.
– Meget markert stopp.
– Parallelle linjer i hodet.
– Markerte lepper og halshud.
– Moderat overbitt. Manglende hjørnetenner.
– Lyse, runde, utstående eller store øyne.
– Innrullede nedre øyelokk. Løse og hengende nedre øyelokk.
– Korte, stående eller små ører.
– Kort og rund hals.
– Nedsenket rygg.
– Manken høyere enn hoften.
– Krysset kort, rundt eller bare svakt hellende.
– Utilstrekkelig brystdybde.
– Tønneformede ribben.
– Korte flanker.
– Muskulaturen meget fremtredende, rund og ikke langstrakt nok.
– Lemmene ikke rette, sprikende poter, kuhaset. Svake tredeputer.
– Amputert hale eller ører.
– For grov, tung eller utilstrekkelig smidighet.

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn til aggresivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
– Manglende type.
– Hareskår.
– Tydelig over- eller underbitt.
– Bred, flat eller rett overlinje.
– Brystkassen nedenfor albuene.
– Utypisk.
– Albino.

OBS! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.
Norsk Kennel Klub 14.oktober 1999.